En klubblegende trer til side

Har man vært på Risenga en Super-lørdag, gjerne i strålende sol,  så vil man mellom en mengde av barn ikke unngå å få øye på denne Leif Juster -aktige kopien (red anm.: for de under 40 år, legendarisk revy-artist med en hengslete kroppsholdning). Til tross for kaoset som råder, så har han alltid et  smittende humør, en snerten og avvæpnende replikk og betraktningene den siste utviklingen i Premier Leauge sitter løst. Nå takker klubbens første profesjonelle sportssjef for seg, og går inn i pensjonistenes rekker. Det betyr dermed ikke at han takker for seg i klubben og med fotballen. Vi har tatt en kjapp prat med klubbens første legende: Reinhardt Nikolai Førde. 

Navn: Reinhardt Nikolai Førde

Alder: 66

Sivilstand: Gift, 3 barn og 2 barnebarn

Verv i klubben: Akademisjef/Sportssjef (5 år)

Favorittklubb: Liverpool/Rosenborg

Verdens beste fotballspiller: Messi / snart Haaland/Ødegaard

Trenerforbilde: Guardiola/Klopp

Gode råd til unge spillere: maksimal kontakt med ball til alle døgnets tider. Spill med kamerater utenom treningstid. Ferdighetstrening - tren mye på det du behersker, tren enda mer på det du per i dag ikke behersker.  

Reinhardt Nikolai, du var Frisk Asker Fotballs første heltidsansatte, Nils Arne Eggen var vel Rosenborgs første heltidsansatte trener? Ser du noen parallell? 

• Hahahaha (Reinhardt ler godt i ett minutt, før han får samlet seg). Vel, Nils Arne Eggen er jo den beste treneren Norge noen gang har hatt, og jeg er en stor beundrer av det han gjorde. Ligaseieren med Moss (1987), var nok den største prestasjonen, men det han gjorde med Rosenborg var jo helt fantastisk. 

Litt alvor, når begynte du med fotball?
 - Som trener eller spiller? Jeg begynte å spille organisert da jeg var 7 år, så fortsatte jeg opp til senior og Askers A-lag, der jeg fikk 154 kamper. Så spilte jeg en haug med Old-boyskamper, og har vel aldri sluttet å spille fotball, egentlig.

(Det kan intervjueren underskrive, som har møtt Førdes knotter ved flere anledninger de siste årene.) 

Det sies fra velinformerte kilder, at du, til tross for at du er passert 60, fortsatt sender ungdommen i pølseboden med pasningsfinta di, fortsatt. Kan du bekrefte det selv? 

• Hehehe…vel, jeg er glad i å trene og liker å aktivisere meg. Og jeg kan vel si det slik, uten å ta i for hardt, at du har gode kilder. 

Men, du har også hatt en aktiv trenerkarriere? 

• Ja, jeg ble assistenttrener i Asker, første gang da jeg var 25 år. Og jeg har vel alltid likt den delen av jobben og har trent masse lag opp gjennom årene. Om jeg skal trekke fram noe spesielt, så vil vel det være laget til datteren min, som jeg trente fra de var 8 år til de var ett A-lag. Nærsnes IL, som var laget, ble kretsmester både for J14, J16 og J19. Før vi etablerte det som et A-lag, det må jeg si var veldig gøy. 

Du har trent både gutter, og jenter. Det er jo noen som sier at det kan være ganske stor forskjell på den jobben, er du enig i den påstanden?

• Det er veldig stor forskjell, vil jeg si. Litt forenklet sagt så kan du si at jentene er svært lydhøre og gjør det du sier, mens gutter er mer krevende og det kan ofte være mer komplisert å håndtere en gutte-gruppe. 

Likevel, så vil jeg (intervjueren) hevde at gutten ganske raskt «stikker fra» ferdighetsmessig, fordi de bruker mer tid med ballen på fritiden. Er du enig i min påstand om det? 

• Jeg deler hundre prosent den observasjonen. Gutter samles oftere på fritiden og spiller ball på løkka eller i bingen, og de spiller fotball i friminuttene. Jeg tror jeg nesten aldri har sett jenter gjøre det. Så finnes det selvsagt unntak, men jeg tror det er regelen. Det er jo ingen ting som tilsier at jenter og gutter, ferdighetsmessig før puberteten, ikke skal kunne utvikle samme nivå på ferdigheter med ball. Men, fordi guttene bruker mye mer tid av fritiden sin med ball, så blir de bedre. 

Så din oppfordring til jenter som vil bli gode fotballspillere er derfor?

• Bruk mye mer tid med ballen når det ikke er organisert trening. 

Når du nå slutter, er det med vemod du gir deg?

• Ja, det er jo det. Jeg kommer jo til å savne dette livet. Jeg elsker jo å jobbe med fotball og utvikling av fotballferdigheter hos barn og unge. Men, jeg har jo ikke tenkt å gi meg helt, jeg ønsker jo å kunne ha muligheten til kunne trene lag og være aktiv fortsatt. Men, da på frivillig basis. 

Er dette den beste jobben du har hatt?

• Utvilsomt; ja. Da jeg fikk tilbud om å ta denne jobben, så var det ett lett valg. Det å få gjøre lidenskapen din, hobbyen din, til jobb, det er et privilegium. Jeg er veldig takknemlig for all den gleden jeg har hatt de siste fem årene med å få jobbe med klubbens medlemmer, tillitsvalgte, trenere, barn og foreldre. Takk til dere alle sammen. 

Hva synes du at du har lykte best med i de årene du har vært her?

• Det å starte akademiet og det å få arrangere sommercampen. 

Hva kunne du ha tenkt deg å ha gjort mer, eller eventuelt annerledes?

• Jeg kunne tenkt meg å ha fått opp et godt herre og dame A-lag, og gjerne fått de litt oppover i divisjonene. Et godt A-lag gjør noe med hele klubben, atmosfæren, rekrutteringen, ja nær sagt alt. 

Nå har du jobbet døgnet rundt med Frisk Asker fotball i noen år, ser vi deg igjen?

• Vil dere ha meg, så stiller jeg opp. Jeg gleder meg til å få ferdig ny bane, et nytt klubbhus og se alt det liv og engasjement det fører meg seg. Jeg har Frisk Asker i mitt hjerte, og ønsker å bidra som frivillig og med den kompetansen jeg har. 

Vi er vel flere som er helt sikker på at vi får se klubblegenden luskende rundt nede på nye Frisk Arena til høsten, i kjent positur med en varm kaffe i hånda, ett skråblikk på prestasjonene og ikke minst; en slående kommentar til de som stopper og slår av en prat (Alltid litt mer positiv i ordskiftet når Liverpool FC befinner seg over Manchester City på tabellen, det kan det greit for en utenforstående å være klar over).